Statsforvalteren skal være en pådriver for økt bruk av trevirke som bygningsmateriale og til produksjon av bioenergi. Det er også et viktig mål å bidra til at vi har en infrastruktur som kan sikre en effektiv og lønnsom hogst, samtidig som næringen tar hensyn til miljøet. Statsforvalteren gir veiledning og bistand til kommunene på områder som landbruksveier, skogskader, bioenergi, skogskjøtsel og miljøspørsmål. Andre arbeidsområder er koordinering av skogbruksplanleggingen i fylket, forvaltning av skogfondsordningen, tilskuddsforvaltning og kontrolloppgaver.
Skog og skogbruk i Trøndelag
Det produktivt skogarealet i Trøndelag hvor det kan drives skogbruk er på over 10,3 millioner dekar. På dette arealet er stående volum og årlig tilvekst i dag henholdsvis 100,3 og 3,1 millioner kubikkmeter.
Fylkets stående volum representerer et karbonlager som omregnet i atmosfærisk CO2 er på hele 174,6 millioner tonn. Lageret øker med ca 3,3 millioner tonn pr år. Karbonet i døde trær kommer i tillegg. Klimagassutslippene i Trøndelag er til sammenligning ca 3 millioner tonn CO2/år.
Et aktivt skogbruk gjennom nærmere 100 år er årsaken til at stående volum og årlig tilvekst er mer enn doblet siden 1920. Årlig hogst for salg var i 2022 på 0,85 millioner kubikkmeter. Årsaken til at det hogges mindre enn tilveksten er at tilveksten er størst i skogens yngre årsklasser. Når denne skogen er utvokst er det duket for å øke hogsten i Trøndelag til et nivå vi aldri tidligere har opplevd. Alt dette takket være skogplanteaktiviteten de siste 60 årene.
En omfattende og variert skogindustri i Trøndelag etterspør alt lokalt virke. Dette gjør skogbrukets verdikjede i Trøndelag unik i nasjonal sammenheng. For Statsforvalteren i Trøndelag er det en prioritert oppgave å påse at skognæringas store verdiskaping i fylket ikke skjer på bekostning av en bærekraftig bruk av skogressursen.