Gravbergknapp

Opprinnelse: Kaukasus

Utbredelse og spredning: Gravbergknapp ble innført til Norge som prydplante i hager langs kysten, men har siden forvillet seg ut i naturen. I likhet med mange andre sukkulenter er den godt tilpasset å vokse på tørre berg, utsatt for salt og vind. Spredningen skjer i hovedsak med rotskudd, samt hageavfall som kastes i naturen. Mye tyder på at plantedeler kan fraktes med havstrømmer og slå rot når de skylles i land. Er særlig utbredt i områder med grunnlendt kalkmark, spesielt langs Oslofjorden. Arten er i dag forbudt å plante i Norge. Unntaket er utplantinger på grønne tak, men dette krever tillatelse.  

Negative effekter: Gravbergknapp danner tette matter som fortrenger den naturlig forekommende vegetasjonen. Bladene visner ikke ned og skygger dermed ut andre planter. Arten opptrer i enorme mengder i visse naturtyper, gjerne i kalkrike områder, og er en trussel mot sårbare og sjeldne arter forbundet med strandberg, knauser og åpen grunnlendt mark.

Målsetning: Bekjempelse i utvalgte områder, fortrinnsvis i verneområder.

Status i Fremmedartslista: SE – Svært høy risiko

Les mer om arten på www.artsdatabanken.no